Adressen er Kampeveien 128. (Gårdsnr. 105, Bruksnr. 35)

Hytta ligger på Åmotkollen, vest for Kollevann. Se detaljkart.

Tomten på ca. 22 dekar (mål) ble fradelt Åmot. Gutteklubben Toffe fikk skjøte i 1934 og satte opp hytte. Hytta ble overtatt av rederiet Ditlev Simonsen i 1958. Juristforeningen har eid hytta siden 1967. Jusstudentene gjorde en stor dugnadsinnsats for å utbedre hytta.
I tiden etter 1993 har hytta blitt rehabilitert flere ganger.
Hyttas historie kan man lese mer om i bøkene "I full galopp" og "Hoppens samlede. 2" (se kilder nedenfor)

Hytta har (2023) 4 soverom. Det er 25 sengeplasser (35 soveplasser).
Det er innlagt vann, dusj, badstue og snurredass.
Hytta kan leies av nåværende og tidligere medlemmer av Juristforeningen, samt studentforeninger.

Hytta heter Hoppeseter. Se mer om navnet nedenfor.

I boken "Hoppens samlede. 2" fra 1995 (se kilder nedenfor) står blant annet følgende:
Hytta brukes til alt fra faglige seminarer i knickers og nisselue til bryllup med og uten slør. Et seminar kan både ifølge hytteboken og egen erfaring, være så mangt. Det kan dreie seg om første- eller annenavdelingsseminarer med gjennomgåelse av teori og praktikum (fortrinnsvis i plenum) eller turer i regnvær og selskapelig samvær i islender. Spesialfagsseminarer er også populære, såsom Sjørettens, med lynkurs i sanking av sopp. Politiske møter har man også tatt sjansen på å arrangere, men så vidt jeg kan forstå har man sjelden invitert personer med divergerende oppfatninger til å sove over samtidig. Det ville neppe være skadelig å la de forskjellige grupper spa litt utenfor sine egne (ulogiske) sand-kasser. Kvinnesaksseminarer har det vært holdt en del av. Mannesaksfoikjempere har også hatt stevne på Hoppeseter, men av vesentlig mindre seriøst tilsnitt enn førstnevntes. Av mindre alvorlig karakter er også Hoppeseterlekene, juristmesterskapet på ski, som avholdes en gang i året. Likeledes ligger det an med det årlige orienteringsmesterskapet. Sist, men ikke minst. er det mange som besøker Hoppens fritidsbolig utelukkende i den hensikt å kose seg. Imidlertid, en svært iøynefallende sosiologisk tendens er at praktisk talt alle nevnte og «glemte» grupper som avlegger Hoppeseter et besøk, skriver så lystig i hyttebøkene om sitt ølkonsum, og for manges vedkommende er det bare dette de skriver om.

Juridisk Club er stedet der svært mange av Hoppens undersåtter møtes, særlig dem i
1.- og 2. avdeling. De fredagene det er Club, er det et ordentlig mas for Clubstyret og jobbegjengen som er "lurt" til a være med.

Den faglige siden er ikke alltid så fremtredende i foreningens virksomhet, men det arrangeres da hvert semester bade 1.- og 2. avdelings seminarer. Disse varer gjerne ca. tre dager. og er også en utmerket måte å bli bedre kjent med lærerne på, da tør man vel lettere ga opp til kontoret deres senere og spørre om ting man lurer på!

På Hoppeseter arrangeres også, som nevnt, flere sportslige utskeielser, både fysiske og psyiske. Bridgeturneringer hører vel til den siste gruppen. Det er Orienteringsmesterskap om høsten (som regel i duskregn og tåke) og Hoppeseterlekene på ski i februar eller mars. Disse lekene er virkelig en opplevelse, med en sportsånd som ville gjort de gamle olympiere misunnelige. Her er det hopp i normal og unormal bakke (et under at ingen har brukket nakken), langrenn i flere klasser, f.eks. mixed double og koffertklasse. Den store sosiale begivenheten om høsten er naturligvis Hoppeballet på Militære Samfund eller Staldthinget hvert tredje år. Disse arrangementene er alltid fulltegnet og vel så det, og det betyr minst 220 deltagere.

Mer om Juristforeningen
Juristforeningen er en studentforening ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Foreningen ble grunnlagt i 1908 som en fagforening for unge jurister og studenter, men gikk på 1920-tallet over til å bli en ren studentforening. Foreningen organiserer størstedelen av det sosiale tilbudet ved lærestedet gjennom sine understyrer. Foreningen avholder annethvert år en humanitæraksjon, HumAk, og annethvert år en egen festival, Justivalen. Foreningen har videre en egen revy, Cabaret Intime, og har siden 1936 utgitt eget tidsskrift, Stud.Jur.. I tillegg arrangeres Nordisk Uke, ball én gang i året og jevnlige fester og forelesninger.

Juristforeningen er bygget opp etter følgende organisasjonsmodell:
Eneveldig over alle i Juristforeningen står Hennes Majestet den Gulblakke Hoppe. HMGB er Juristforeningens symbolske leder. Se mer om navnet nedenfor.

Under HMGH, og som hennes stedfortreder, står Storebror/Storesøster. Selv om Storebror/Storesøster er overordnet de andre organer og kan utøve den myndighet som er tillagt ham/henne, forestår han/hun i praksis stort sett det seremonielle i forbindelse med Juristforeningens tradisjoner.

Under Storebror/Storesøster sorterer Juristforeningens Generalforsamling. Denne holdes to ganger i året, som regel siste fredag i hhv. april og oktober. Generalforsamlingen er i praksis det øverste organ og er kun underlagt Juristforeningens lover, som de også kan forandre med
2/3-flertall. Ethvert medlem av Juristforeningen har møte- og stemmerett på generalforsamlingen.

Under Generalforsamlingen står Foreningsstyret som kontrollerer og gir retningslinjer for den daglige drift. Hovedstyret ledes av Juristforeningens formann og viseformann og består ellers fem tillitsvalgte og én vara.

Juristforeningen består av følgende understyrer: Clubstyret, Fagstyret, Stud.Jur. Hyttestyret, Justivalen, HumAk, De Juridiske Vinterleker (JVL), Cabaret Intime, Arbeidslivsdagene, Chorus Mixtus og Glædeskoret Ju§titia.

I tillegg finnes en rekke mindre arrangementer og støttefunksjoner som ikke utgjør egne styrer, som for eksempel et årlig ball i uke 41.

Mer om Hoppe-navnet
På juristforeningen.no står følgende:
"Hennes Majestet den Gulblakke Hoppe er en juridisk personlighet skapt av Alexander Kielland, og fremføres første gang i frihet i hans bok Arbeidsfolk:
En surøyd jærbu hadde solgt henne til en omreisende hestehandler, som strøk av gårde med henne (den Gulblakke Hoppe) uten å betale. Med allmuens dype og sikre tillit til vårt lands juriststand henvendte bonden seg prompte til en sakfører. Etter mangfoldige tingsvidner og utsettelser kommer så endelig det ting, hvorpå sakføreren har lovet endelig avgjørelse i saken, og den surøyde drar av gårde til tings med grime og seletøy, for i triumf å føre den gulblakke hjem. Når saken blir ropt opp, er imidlertid ikke sakføreren til stede. Det forlyder at hans pasjon for flasken er langt større enn for problemene rundt den gulblakke hoppe, og man tør anta at han kjemper med tømmermenn i sin seng. En kollega av ham redder situasjonen ved atter en gang å få saken utsatt. Den surøyde forsto ikke helt situasjonen. Da han med brustne illusjoner skumplet hjemover i regnværet med den gamle brune foran kjerra, forekom det han som en våt katt. Han mintes hvor fint faks hun hadde, den gulblakke, og hvor trinn og glatt hun var over hoftene. Og fra den dag av stemte han aldri mer med de samfunnsbevarende partier."

Det som følger nedenfor fra juristforeningen.no er formulert av jurister og kan være vanskelig å forstå (forslag til forklaringer av ord i parentes). Kort fortalt ble den Gulblakke Hoppe fra Kiellands historie til Hennes Majestet den Gulblakke Hoppe (HMGB) og ble Juristforeningens symbolske leder:

"Vi hører ikke mer om den surøyde og hans forsofne sakfører. Den gulblakke, derimot, ble senere solgt til en Christianiagrosserer. Vel plassert i en stall i hovedstaden, blir hun etter hvert en del av terminologien til en rekke kjente juridiske manduktører (privatlærere) og forelesere, med Carl Platou som midtpunkt.
Helt frem til våre dager har hun gjort fast tjeneste som pedagogisk virkemiddel i tusenvis av stadig fornøyelige varierte eksempler. Hun har blitt stjålet, vindisert (krevet tilbake), stjålet på ny og spesifisert om til hoppepølser. Hun gjenoppsto fra de døde, var gjenstand for ekstinktivt erverv (eiendomsrett utslettet av en annen) og ble hevdet og solgt ved konnossement (et dokument som beviser at en transportør har mottatt gods). I Peder Ås' konkursbo utgjorde hun en gang konkursmassen, som stadig vandret ut og inn av boet. Og da Titus knep Octavius for å føre han til pretor (en tittel i den romerske republikk), er det liten tvil om at det var Den gulblakke hoppe striden dreide seg om.
Kort sagt er HMGH inkarnasjonen (legemliggjørelse) av den juridiske pegasus (gresk hestegud med vinger. I nyere tid symbol for poesi). Hun makter å være jussens konkrete eksempel og abstrakte begrep, på en av samme tid.

Høsten 1924 skulle Juristforeningen opprette sin egen orden. Ordenens navn ble selvfølgelig «Den Gulblakke Hoppe». Samme høst ble den vidunderlige «Lov om ordenens opprettelse i Juristforeningen» konsipert av herrene Chr. B. Apenes og Albert Wiesener. Hennes Majestet Den Gulblakke Hoppes posisjon på Det juridiske fakultet var med dette sikret."

Kilder:

Hagberg, Henrik (redaktør). (1998). I full galopp. Publisert av Juristforeningen

Eidem, Paul Lorck. (1995). Hoppens samlede. 2. Publisert av Juristforeningen

Wikipedia

Bård Mostveit. Lokalhistoriker.
Belsetveien 119. Mobil: 936 97 762
E-post: bmostvei@online.no